Kartlegger legevaktenes krisehåndtering og beredskap i korona-pandemien

Forskningsrådet har innvilget prosjektet CONOPRI finansiering gjennom hasteutlysningen om ny forskning på Covid-19. Prosjektet støttes også av Trond Mohn Stiftelse.

CONOPRI ledes av NORCE, mens Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet (FHI) er prosjektpartnere.

Forskerne har også kontakter med europeiske kolleger, blant annet i Italia, slik at resultatene kan settes i et internasjonalt perspektiv.

Lang erfaring på feltet

NKLM drar fordel fordel av mangeårig innhenting, analyse og publisering av informasjon om befolkningens kontakt med legevakter i Norge.

Dette arbeidet som NKLM gjør kontinuerlig, kalles Vakttårnprosjektet.

- Fra 4. mars har vi også registreringer av all Korona-relatert aktivitet på legevakter. Vi har lang erfaring med å samle inn data fra dette representative utvalget av norske legevakter, og fanger dermed opp viktige trender og variasjoner, sier leder Jesper Blinkenberg ved NKLM.

Ved å analysere data fra Vakttårnprosjektet, samt beredskapstiltak og organisering av alle legevakter i Norge under pandemien i Nasjonalt legevaktregister, vil forskerne ved NKLM avdekke informasjon som blir viktig grunnlagsmateriale for analysene av håndteringen av pandemien i primærhelsetjenesten.

Og samtidig vil det gi god kunnskap for styrking av fremtidig beredskap.

Forskerne kartlegger blant annet hvor mange som får råd på telefon, hvor mange som oppsøker legevakt, og i hvilken grad henvendelsene dreier seg om mistenkt smitte eller påvist smitte.

NKLM bidrar på flere måter

I den nasjonale unntakstilstanden med korona-pandemien bidrar NKLM på flere måter i tillegg til Vakttårnprosjektet.

Det kliniske beslutningsstøtteverktøyet for legevakt i forbindelse med utbruddet, er blitt oppdatert.

-Helt konkret er det snakk om oppdateringer av Telefonråd som brukes ved telefonhenvendelser til legevakt, samt Legevakthåndboken som er en klinisk håndbok for legevaktleger, opplyser Blinkenberg.

Han legger til at NKLM fremover også skal bidra som faglig støtte for nasjonale myndigheter for hvordan legevakten og resten av primærhelsetjenesten kan håndtere et stort antall syke, dersom det blir dårlig kapasitet på sykehusene.

Svarte på hasteutlysningen fra Forskningsrådet

Blinkenberg og kolleger er glade for finansieringen til å gjennomføre en større satsing på korona-pandemien.

To sentre i NORCE er inkludert i prosjektet, disse er Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) og Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE Bergen). I tillegg er Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen er med som prosjektpartner, i likhet med Folkehelseinstituttet (FHI).

Vakttårnprosjektet og Nasjonalt legevaktregister inngår det nye prosjektet, og man vil bruke helseregistre til å granske krisehåndteringen av korona-pandemien i primærhelsetjenesten, og hvordan beredskapen kan styrkes.

Videre vil man se på bruken av helsetjenester under en pandemi, pasientforløp og risikofaktorer for alvorlig forløp.

Hva som kjennetegner alvorlige sykdomsforløp med koronavirusinfeksjon er et annet spørsmål forskerne vil finne svar på.

Forskerne svarte på Forskningsrådets hasteutlysning av prosjekter, som skal bringe ny kunnskap om Covid-19 sykdom og blant annet styrke pasientbehandling, beredskap og håndtering.

Primærhelsetjenesten under press i pandemien

Utgangspunktet er at legevakter, fastleger og andre i primærhelsetjenesten blir satt under et voldsomt press i korona-pandemien. Prosjektet ønsker derfor å utforske hvordan legevakt og fastleger kan og bør omstille seg ved store smitteutbrudd.

I den innledende fasen ble både 113 og legevaktnummeret 116 117 ringt ned, ventetiden kunne være lang. Folk som tok kontakt opplevde mange steder også å ikke å komme igjennom på telefonen til legevakt og AMK.

- Vi har grunn til å anta at mange norske legevaktsentraler var underbemannet nettopp i den innledende perioden av kononautbruddet, da telefonaktiviteten var på sitt høyeste.

- Våre foreløpige tall viser at pågangen var høyest 12. mars. Det var dagen da det ble innført skjerpede restriksjoner, med nedstenging av barnehager, skoler og universiteter. Jeg tror befolkningen i dagene etter dette forstod litt mer hvordan de skulle forholde seg, for mengden henvendelser har avtatt noe, sier Blinkenberg.

Flere til legevakt for vurdering?

Forskerne vil undersøke hvordan pasienttilstrømmingen til primærhelsetjenester som legevakt endrer seg i løpet av utbruddet.

Fastlegenes bidrag i utbruddet skal også undersøkes.

Forskerne ønsker videre å se på hvordan primærhelsetjenesten legger om aktiviteten sin både etter endrede behov i befolkningen, og hva gjelder belastningen innad i tjenesten.

- Ny kunnskap om risikofaktorer for alvorlig covid-19 vil ha en umiddelbar nytteeffekt for helsetjenesten og befolkningen, påpeker Blinkenberg.