Konservativ bruddbehandling i allmennpraksis

Konservativ behandling av brudd skjer vanligvis poliklinisk og tilknyttet sykehus. I Norge har flere allmennlegekontorer også røntgenutstyr. Disse allmennlegekontorene er lokalisert langt fra sykehus, og begrunnelsen for å ha røntgenutstyr har vært å kunne behandle «enkle» skader lokalt, og dermed unngå å transportere pasienter langt for diagnostikk og behandling. I Norge er det ikke publisert forskning eller systematisk oppfølging av slik lokal behandling.

Studien er gjennomført for å undersøke

1) hvilke bruddskader som er blitt røntgenologisk påvist og behandlet i allmennpraksis i Bykle i perioden 2010-2014,

2) hvordan er pasientenes symptomer og funksjon etter konservativ bruddbehandling av de tre vanligste bruddlokalisasjonene (underarm/håndledd, kragebein, ankel) i allmennpraksis

3) økonomiske kostnader ved behandling av pasienter med brudd i kommunen og i sykehus.

Studie 1 er en retrospektiv tverrsnittstudie med utgangspunkt i alle brudd bekreftet av røntgenavdelingen ved Sørlandet Sykehus Arendal og behandling igangsatt i Bykle. Det ble registrert relevante journaldata og røntgenologiske data på alle pasienter som er diagnostisert med positivt røntgen på brudd fra 2010.

Studie 2 er en spørreskjemaundersøkelse som inkluderte alle pasienter med brudd i underarm/håndledd, kragebein og ankel for å registrere funksjon etter gjennomgått brudd og behandling. Det er også innhentet demografiske opplysninger om behandlende lege.

Studie 3 er en kostnadsminimeringsanalyse med sammenligning av undersøkelse og behandling i primærhelsetjeneste og ved sykehus.

Stein Vabo er ph.d.-kandidat i prosjektet. Tone Morken er hovedveileder. Steinar Hunskår er medveileder. Knut Steen og Christina Brudvik er prosjektmedarbeidere.