Telefonvurdering av akutt syke og skadde eldre

Formål

I dette forskningsprosjektet skal vi studere hvordan legevaktene håndterer telefonhenvendelser fra eldre personer, og hvordan det går med disse personene i etterkant. Vi vil videre undersøke om opplæring av helsepersonell ved legevaktene og noen ekstra spørsmål på telefonen kan forbedre håndteringen.

Bakgrunn

Når akutt sykdom inntreffer skjer den første kontakten med helsevesenet i Norge ofte via telefon til legevaktsentral. Operatører i legevaktsentral vurderer pasientenes tilstand og iverksetter tiltak deretter.

Eldre kan være en spesielt utfordrende gruppe å vurdere på telefon. Presentasjonen og forløpet av akutt sykdom og skade hos denne pasientgruppen er i stor grad avhengig av helsetilstand og funksjonsnivå før det aktuelle. Uten kjennskap til dette, er risikoen stor for å feiltolke sykdomsbildet og feilvurdere alvorlighetsgraden av tilstanden. Per i dag gjøres det ikke systematisk kartlegging av pasientens helsetilstand/funksjonsnivå før han/hun ble akutt syk ved henvendelser til legevaktsentral.

En rask og god måte å få kartlagt helsetilstand og funksjonsnivå på, kan være å benytte screeningverktøy for skrøpelighet. Skrøpelighet er et medisinsk begrep som innbefatter en sårbarhet for akutte sykdomsepisoder, og eldre med skrøpelighet har ofte andre symptomer og tegn på sykdom og skade enn spreke eldre og andre voksne. Skrøpelighet er videre forbundet med dårlig utfall ved akutte sykdomsepisoder.

Screeningverktøy for skrøpelighet har fått fotfeste i ulike deler av helsetjenestene – til hjelp i risikovurdering, tolkning av sykdomsbilde og valg av videre håndtering. Verktøy som kan egne seg for å avdekke skrøpelighet ved telefonhenvendelser om akutt helsehjelp er så langt ikke utviklet.

Hva innebærer prosjektet?

Basert på tidligere forskning har vi utviklet et verktøy bestående av tre spørsmål om pasientens helsetilstand og funksjonsnivå før det akutte inntraff, med mål om å kunne identifisere personer med skrøpelighet blant eldre som ringer legevakt. Gjennomførbarhet, validitet og effekt av det utviklede verktøyet vil undersøkes gjennom en intervensjonsstudie med tre faser. Vi vil samle inn data om pasienter før (fase 1) og etter (fase 2) innføring av verktøyet. Etter endt datainnsamling fra pasienter vil operatører som har deltatt i utprøvingen bli bedt om å besvare et elektronisk spørreskjema (fase 3).

Fire legevaktsentraler av ulik størrelse deltar i prosjektet.

Datainnsamling foregår ved telefonintervju. Personer ≥ 70 år som ringer de aktuelle legevaktsentralene (eller som noen ringer på vegne av) i studieperioden og som oppfyller visse kriterier er aktuelle for inklusjon. For hver pasient samles det inn data på to ulike tidspunkt; ved henvendelsen til legevaktsentral (av operatør i legevaktsentral) og 30 dager etter kontakten med legevaktsentral (av medlemmer av forskningsgruppen).

Nytteverdi

Prosjektet vil gi verdifull ny kunnskap om akutt syke og skadde eldre som henvender seg til legevaktsentralene, en lite studert og raskt voksende pasientgruppe. Screeningverktøy for skrøpelighet vil være et godt supplement til tradisjonell hastegradsvurdering.

Ved å ta hensyn til grad av skrøpelighet før akutt sykdom/skade inntraff vil operatører kunne gjøre en mer informert vurdering om hvilke tiltak som bør iverksettes for den enkelte pasient. Verktøy for å avdekke skrøpelighet ved telefonhenvendelser om akutt helsehjelp er ikke tidligere prøvd ut, og studien vil gi viktig kunnskap om hvorvidt det er mulig å ta i bruk i en slik setting.