Tillit og helse hos overgrepsutsatte (TRUST)

Med oppstart våren 2022 vil NKVTS i samarbeid med overgrepsmottak over hele Norge gjennomføre en undersøkelse om psykisk helse blant utsatte etter seksuelle overgrep som oppsøker overgrepsmottak. Formål: Prosjektets overordnete mål er å bedre den psykiske helsen til mennesker som er utsatt for seksuelle overgrep. Studien søker å kartlegge eventuell sykdomsutvikling etter seksuelle overgrep, samt identifisere faktorer av betydning for utviklingen av mental helse, herunder faktorer knyttet til interaksjon med behandlingsapparatet, politi og rettssystemet, tillit til samfunnets institusjoner, og sosiale relasjoner. For å kunne bedre forstå dynamikken mellom disse faktorene over tid er studien longitudinell. Økt kunnskap om dette vil gi samfunnet muligheten til å utvikle systemer som er tilrettelagt for den enkelte utsatte avhengig av deres erfaring og behov. Individer og data: Vi planlegger å rekruttere 540 deltakere over 16 år blant personer som søker hjelp ved et norsk overgrepsmottak. Deltakelse baseres på informert samtykke, og data baseres på selvrapportering. Deltakerne kan velge om de foretrekker spørreskjema eller telefonintervju/videointervju. Deltakerne vil bli spurt om sosiodemografiske forhold, opplevelser av overgrep, psykiske og somatiske plager, sosiale relasjoner, opplevelser av bruk av tjenester (overgrepsmottak, helsetjenester, advokattjenester, og politiet), samt tillit til samfunnet og andre mennesker. Utfallsvariabler er psykisk helse, herunder posttraumatisk stresslidelse, depresjon og angst, samt søvnproblemer og rusproblemer. Det vil ikke bli innhentet biologisk materiale. Metode: Dette er en nasjonal, longitudinell observasjonsstudie. Vi planlegger å undersøke deltakerne på tre tidspunkt: 1-3 uker etter kontakt med overgrepsmotakket, etter 3 måneder og etter 6 måneder. Inklusjonskriteriet er at man har søkt behandling ved et overgrepsmottak etter et seksuelt overgrep, er over 16 år, samtykkekompetent og kan gjennomføre undersøkelse på norsk eller engelsk. Eksklusjonskriteriet er alvorlig psykisk utviklingshemning og/eller aktiv psykose (overgrepsmottaket vurderer at vedkommende ikke evner å gi informert samtykke). Nivå av psykiske helseplager, institusjonell og generalisert tillit vil sammenlignes med data fra befolkningsrepresentative studier justert for kjønn og alder. Begrunnelser: Deltakerne i studien vil være bosatt over hele landet. Det vil derfor ikke la seg gjøre å gjennomføre ansikt-til-ansikt-intervjuer. Tidligere forskning viser også at når det gjelder sensitive og tabuiserte temaer, kan det være lettere for mange å delta elektronisk. De som ikke ønsker å delta elektronisk kan intervjues over telefon eller sikker videolink, slik at behovet for personlig kontakt kan ivaretas for de som finner det lettere. Tidspunktene er valgt med hensyn til å få identifisert tidlige prediktorer som har betydning for traumerespons samt å kunne følge deltakerne tilstrekkelig lang tid til å kunne differensiere mellom grupper med rask tilheling og grupper med kronisk utvikling. Selvrapportering av psykiske helseproblemer vurderes som tilstrekkelig godt, og er raskere gjennomført enn et strukturert klinisk intervju, og åpner derfor for mulighet til en grundig utforskning av prediktorvariablene. Nytte: Vi vil avdekke faktorer av betydning for helseutvikling etter seksuelle overgrep, som vil benyttes til potensiell omlegging av dagens institusjonelle praksis hos politiet, rettsapparatet, overgrepsmottak og øvrige helsetjenester. Resultatene vil få betydning for klinisk praksis, spesielt i forhold til behandling av posttraumatisk stresslidelse. Resultatene vil også benyttes i veiledning til pårørende og selvhjelpssentra. Studien er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet som del av deres forskningssatsning om vold (Voldsprogrammet) tilknyttet Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Resultatene vil rapporteres tilbake til myndig