Kartlegging av overgrepsmottak

Dette prosjektet kartlegger hvordan situasjonen for overgrepsmottakene er, hvilke endinger som skjer og hvilke driftsbetingelser og ressurser overgrepsmottakene har. Prosjektet innhenter også årlige registreringer av antall saker ved mottakene.

Overgrepsmottakene gir akutt psykososial ivaretakelse, medisinsk og rettsmedisinsk undersøkelse, behandling og oppfølging til ungdom og voksne utsatt for seksuelle overgrep.

Historisk har det vært en vanskelig og tidkrevende prosess å etablere et akutt helsetjenestetilbud med god kvalitet og tilstrekkelig beredskap til overgrepsutsatte.

Faggruppe for overgrepsmottak, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har gjentatte ganger og over tid dokumentert vesentlige utfordringer knyttet til overgrepsmottakene. Til tross for omorganisering til spesialisthelsetjenesten og politiske handlingsplaner viser våre tidligere undersøkelser at utfordringene knyttet til manglende beredskap, kompetanse og psykososial oppfølging ikke er blitt løst.

Helsedirektoratet innførte i juli 2021 Nasjonal faglig retningslinje for kvalitet og kompetanse i overgrepsmottak, et normerende produkt for god faglig kvalitet og tilgjengelighet av tjenestene.

Den foreliggende kartleggingsundersøkelsen viser at overgrepsmottakenes beredskap og tjenester ikke er vesentlig endret siden faggruppen gjennomførte sin forrige kartleggingsundersøkelse i 2017.

Hovedfunnene fra undersøkelsen i 2023 er:

1. Alle overgrepsmottak tilbyr undersøkelse til alle kjønn og det praktiseres nedre aldersgrense for undersøkelse av barn på 14 år ved flertallet av overgrepsmottakene.
2. Overgrepsmottakene rapporterer svært ulike økonomiske rammer, og mange mottak har utfordringer med å opprettholde tilfredsstillende beredskap og kompetanse.
3. Fortsatt praktiserer et stort antall overgrepsmottak (uforpliktende) ringeliste og derav økt risiko for manglende tilgjengelighet av nødvendig personell. Dette kan medføre forsinkelse i mottak av overgrepsutsatte.
4. Personellet ved mange overgrepsmottak har ikke fått mulighet til å opparbeide tilstrekkelig spesialkompetanse, særlig mht. klinisk rettsmedisinsk sakkyndighet.
5. Organisering, tilbud og varighet av den medisinske og psykososiale oppfølgingen varierer i svært stor grad.