Bruk av video i legevaktsentralen

Om prosjektet

I Norge har vi 94 legevaktsentraler med operatører, oftest sykepleiere, som betjener innbyggere tilhørende til sammen 168 legevakter. Operatørene skal håndtere henvendelser fra innbyggere hele døgnet. Telefonkontakt med legevaktsentralen er ofte den første kontakten med helsevesenet i det som oppleves som akutte situasjoner. Beslutningene som blir tatt av operatør avhenger av hvilke symptomer og behov pasientene har.

Selv om operatørene bruker beslutningsstøtte- og rådgivningsverktøy, kan det ofte være vanskelig for operatøren å få et fullverdig bilde av pasientens situasjon. Verktøyene hjelper operatørene med å kartlegge symptomer, vurdere hvor mye det haster og ta beslutninger som kommer pasienten til gode. Men det foreligger alltid en risiko for at det blir tatt feil beslutning, særlig fordi vanskelige avgjørelser skal tas uten at operatøren kan se den som ringer inn.

Videoverktøy ble introdusert våren 2020, og åpnet opp for en ny måte å jobbe på. Det ble nå mulig for operatør å kunne se hva henvendelsen gjelder. Operatørene jobber ikke lenger «i blinde». I mars 2023 brukte over 80 % av landets legevaktsentraler videoløsninger.

Intuitivt oppleves mulighet for bruk av videoverktøy som nyttig, da operatør får innhentet mer informasjon om henvendelsen, som implisitt vil kunne føre til bedre vurderinger. Effekten av videobruk er imidlertid ikke vitenskapelig dokumentert. Det kan synes som at video brukes ved få henvendelser og et smalt spekter av problemstillinger. Vi vet ikke om det har potensiale for bruk ved flere henvendelser, eller om det burde vært brukt annerledes enn i dag.

Dette prosjektet vil beskrive dagens situasjon med bruk av video i legevaktsentralene, samt avdekke eventuelle forskjeller i bruk. Legevaktene har en viktig portvaktfunksjon i helsevesenet. Innbyggerne i Norge skal i hovedsak ringe legevaktsentralen i stedet for direkte oppmøte, som bygger på prinsippet om å opprettholde lavest effektive omsorgsnivå. Kunnskap om bruk og nytteverdi av video kan bidra til mer effektiv bruk av ressurser og kompetanse. Prehospital akuttmedisin kjennetegnes av å gi akutt medisinsk behandling, og bør derfor ha gode forutsetninger for å gi rask og effektiv hjelp til pasienter. Helsepersonell i det prehospitale feltet vil kunne få en større forståelse for pasientens situasjon, symptombilde og skadeomfang ved bruk av video. Hvis prosjektet også finner at bruk av video reduserer antall re-kontakter med helsevesenet, kan dette være gunstig for både pasienter og helsevesenet ved å redusere uhensiktsmessige henvendelser og belastning på en allerede fragil tjeneste.

Doktorgradsrosjektet består av tre delstudier:

Delstudie 1: Det skal gjennomføres en deskriptiv studie for å innhente kunnskap om hvordan video brukes i dag ved legevaktsentraler i Norge. Dette skal gjøres ved å undersøke hvor mye video brukes i forhold til besvarte anrop, hva video brukes til, om videobruk påvirker samtaletid og om det fører til endret oppfattelse av hastegrad og tiltak.

Delstudie 2: Det skal gjennomføres en intervensjonsstudie for å analysere om det kan være nyttig å bruke video ved et bredere spekter av medisinske problemstillinger, sammenlignet med dagens bruksområde. Det rekrutteres operatører fra ulike legevaktsentraler til å gjennomføre denne datainnsamlingen. Operatørene fyller ut et digitalt registreringsskjema etter hver samtale i 15 vakter. Det vil være samme datainnsamling for delstudie 2 og 3.

I denne delen av studien registrerer operatører opplysninger om samtaler med innringere i et digitalt registreringsskjema. Informasjonen som registreres, inkluderer alder og kjønn på pasienten, hovedårsak til henvendelsen, vurdering av hastegrad og tiltak. Disse opplysningene er nødvendige for å undersøke hvordan video brukes i dag og hvilke beslutninger som tas. Opplysningene lagres trygt hos Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett, før det oversendes til forskerne for analyse. Det vil ikke være mulig for forskerne å identifisere innringer/pasient i datamaterialet på noen måte.

Delstudie 3: To dager etter samtale med legevaktsentraloperatør sendes det automatisk ut en SMS med invitasjon til en frivillig spørreundersøkelse til innringere som selv er pasient, pårørende til pasient eller andre privatpersoner som har ringt på vegne av pasient. Hensikten er å undersøke effekten av videobruk i legevaktsentralen ved telefonrådgivning: vurdere hvordan det påvirker antall re-kontakter, innringers opplevelse av telefonrådgivning, pasientens etterlevelse av rådene, samt tilfredshet og nytteverdi av videobruk sett fra innringers perspektiv.

For å kunne sende ut SMS, lagres telefonnummeret midlertidig på Helsetjenestens Driftsorganisasjons sikre server. Telefonnummeret slettes automatisk etter tre døgn, og det er frivillig å delta i undersøkelsen. Opplysningene fra spørreundersøkelsen kobles til operatørenes registreringer for å kunne analysere effekten av videobruk. Telefonnummer til innringere som ikke faller inn under nevnte kategorier registreres/lagres ikke, da de heller ikke skal motta SMS med spørreundersøkelse.

Ved besvarelse av spørreundersøkelsen slettes innringers telefonnummer automatisk fra Helsetjenestens Driftsorganisasjons sikre server. Etter tre døgn genereres en påminnelse dersom innringer ikke har besvart spørreundersøkelsen. Deretter slettes telefonnummeret umiddelbart automatisk. Tre døgn etter samtalen er derfor registreringsskjema og spørreundersøkelsen anonyme.

Personvern og datahåndtering

Opplysningene som samles inn, brukes kun til forskning for å undersøke bruk og effekt av video i legevaktsentraler. Det lovlige grunnlaget for behandling av personopplysninger er at forskningen vurderes som av allmenn interesse, jf. personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav e og art. 9 nr. 2 bokstav j. Alle opplysninger publiseres i anonymisert form, slik at enkeltpersoner ikke kan gjenkjennes. Innringere har rett til innsyn, retting og sletting av opplysninger, samt rett til å protestere mot behandlingen så lenge en kan identifiseres i datamaterialet. Innringere har rett til å klage til Datatilsynet dersom det menes personopplysningene behandles i strid med regelverket. Prosjektet vil etter planen avsluttes innen utgangen av desember 2026. Innsamlet data vil slettes ved prosjektslutt og fullført publisering.

Personvernombud NORCE: Marita Ådnanes Helleland, seniorrådgiver på Personverntjenester ved Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør: personvernombud@norceresearch.no

Prosjektgruppe

Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalt Kompetansesenter for Legevaktmedisin (NORCE) og Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og utgår fra Universitetet i Bergen. Nathalie Sandal er Ph.d. kandidat, Erik Zakariassen er hovedveileder og medveiledere er Ingrid Hjulstad Johansen og Magnus Hjortdahl.