Gå rett til innhold
<
<
Ny rapport om uønskete hendelser er nyttig for legevaktene

Ny rapport om uønskete hendelser er nyttig for legevaktene

Aktuelt

Publisert: 06.03.2024
Oppdatert: 06.03.2024

Når alvorlige uønskede hendelser skjer og det avdekkes systemsvikt, må det brukes til å heve kvaliteten. Fagmiljøene og legevaktene må fortsette å jobbe tett sammen for å skape et så gode legevakttjenester som mulig.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) publiserte nylig rapporten «Gjentatte henvendelser til legevakt». Den tar utgangspunkt i alvorlige uønskete hendelser fra legevakt, - hendelser som er en stor belastning for alle involverte, - pasienter og pårørende, men også helsepersonell. Fremstillingen i media har vært en påkjenning for mange legevakter, men oppmerksomheten kan også komme legevaktene til nytte.

Det gjøres mye godt arbeid i legevakt, og de aller fleste får god hjelp. Samtidig vet vi at arbeid i legevakt og legevaktsentralen innebærer større risiko for feil enn mange andre deler av helsetjenesten. Vi vurderer og behandler pasienter med akutt sykdom i tidlig fase. Vage tidlige tegn på alvorlig sykdom skal fanges opp blant mange med lettere sykdom. Det er en stor utfordring.

Rapporten vektlegger betydningen av god klinisk kommunikasjon. Ikke alle pasienter forstår et råd om å ta kontakt ved forverring. Vi må derfor være tydelig og konkret når vi skisserer sikkerhetsnettet for pasientene vi gir råd til eller sender hjem, ved å for eksempel si: «Ta kontakt hvis pusten blir så tung at du ikke orker å gå opp en trapp, eller kle av deg uten å ta pauser», i stedet for å si «Ta kontakt ved forverring».

Ved usikkerhet om hvordan håndtere en situasjon i legevaktsentralen kan det være en god ide å bruke videoløsningen. Å få et reelt bilde av pasienten eller situasjonen gir et bedre grunnlag for å treffe en god beslutning. Derfor oppfordres legevaktsentralene til å bruke video oftere.

Rapporten trekker frem beslutningsstøttesystemer i legevaktsentralen som en god hjelp til å fastsette hastegrad. Likevel kan informasjonen om at innringer tidligere har vært i kontakt om det aktuelle glippe.

I NKLM jobber vi kontinuerlig med å forbedre Legevaktindeks. Derfor er det lagt inn et nytt avklaringsspørsmål for å minne operatøren på å stille dette spørsmålet når det er aktuelt.

"Har pasienten vært i kontakt med andre angående dette?"

Legevaktindeks

NKLM, , 2017 03 10 kl 181217 ms 250, ,

Kilde:
NKLM

Ukom-rapporten vektlegger behovet for kompetanse og trening i klinisk kommunikasjon i legevaktsentralen. Sammen med presseoppslagene kan legevaktene bruke rapporten til å få bevilget tilstrekkelige ressurser til å prioritere kompetanse og trening. Økt offentlig oppmerksomhet om dette kan føre til at det blir prioritert også politisk.

NKLM har skrevet innlegg i Dagens Medisin og Sykepleien for å øke oppmerksomheten rundt rapporten og dette temaet:

På vei mot en bedre legevaktsentral (dagensmedisin.no)

Hvorfor fanger ikke legevakttjenesten alltid opp alvorlighetsgrad når pasienten ringer? (sykepleien.no)

Lydloggen er et godt utgangspunkt for å bli bedre. Det finnes gode ressurser for arbeid med klinisk kommunikasjonskompetanse både på www.legevaktmedisin.no og på Kokoms hjemmesider www.kokom.no.