Prosjektet evaluerte en sammensatt intervensjon med egenregistrering, tilbakemelding og kommunikasjonstrening for helsepersonell i Frankrike, Hellas, Litauen, Polen og Spania. Målet var å bidra til riktigere forskrivning av antibiotika mot vanlige luftveis- og urinveisinfeksjoner i primærhelsetjenesten.
Evalueringen viste at tiltakene hadde positiv effekt i fastlegepraksis, hvor andelen unødvendige antibiotikaresepter sank med nesten 10 prosent. En ny sekundæranalyse ledet av Ingrid Rebnord (UiB) og Bent Håkan Lindberg (NKLM) har undersøkt resultatene fra legevaktene mer grundig. Studien inkluderte 67 leger og 3 606 pasientkonsultasjoner.
For luftveisinfeksjoner var antibiotikaforskrivningen nesten uendret, og 88 prosent av reseptene ble vurdert som potensielt unødvendige eller uhensiktsmessige. Imidlertid økte andelen pasienter med ukomplisert blærekatarr som fikk den anbefalte typen antibiotika signifikant fra 70 til 80 prosent.
Forskerne fremhever at legevakt har en spesiell arbeidshverdag med tidspress, ukjente pasienter og høy utskiftning blant legene. I tillegg ble studieperioden påvirket av pandemien og mangel på foretrukne antibiotika. En viktig erfaring fra prosjektet er at framtidige legevaktintervensjoner må tilpasses enda tettere til det enkelte lands kultur og legevaktorganisering for å gi legene økt trygghet til å avstå fra å skrive ut antibiotika når det er medisinsk forsvarlig.
Du kan lese originalartikkelen i Family Practice og sekundæranalysen i JAC-AMR.